Bønnesvar

høsten 1995

Da jeg skulle begynne på høgskoleutdanning kom jeg først inn på førskolelærer-utdanningen. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å jobbe i barnehage eller bli lærer, jeg hadde mer lyst til å bli sykepleier. Men jeg hadde ikke kommet inn på noen sykepleierhøgskoler, så jeg startet på førskolelærerutdanningen. Etter den første uken der, ble jeg desperat og bad til Gud «Kjære Gud, HJELP! Jeg vil jo ikke bli førskolelærer!» Neste dag ringte noen fra Høgskolen i Namsos om at jeg var kommet inn på sykepleierutdanningen der, og spurte om jeg ville ha plassen. Jeg var på andre plass på ventelista til sykepleierutdannelsen på Mo, og lenger ned på lista for Namsos, så det var overraskende. De hadde også hybel til meg. Jeg pakket og reiste til Namsos i løpet av helga og startet på skolen på mandag. Takk Gud for at Han hørte min bønn! I Namsos ble jeg del av en gjeng kristne venner og med på et kor i Frikirka som gav meg mye glede, i tillegg til noen gode venner i klassen, ikke minst hun som startet samme dag som meg på skolen.

September 2001

Jeg hadde tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid i Bergen, kommet tilbake til hjemplassen, søkt på jobb på Døgnavdelinga på Psykiatrisk Senter men fikk beskjed om at det ikke var noe ledig enda. Så jeg begynte å jobbe på et sykehjem. Det var demotiverende. Jeg ville jo jobbe innen psykiatri nå, og det var tungt å bo halvveis hjemme, halvveis hos en kjenning av mamma, som jeg måtte når jeg hadde bakvakt og turnusarbeid siden sykehjemmet var en kjøretur og en fergetur unna. Etter to og en halv måned sa jeg opp jobben. Det nærmet seg siste dag av oppsigelsestida. For første gang i livet ville jeg straks stå uten jobb og uten skole å gå til. Det var som å begynne å falle fra et stup! Jeg bad «Kjære Gud, HJELP!» Siste dag av oppsigelsestiden min ringte avdelingslederen på Døgnavdelinga og sa at de hadde ledig vikariat, og om jeg vil starte på opplæring. «Du kan starte så fort du vil, i går om det så var!» Takk Gud for at Han svarte på min bønn!

2002

Mamma hadde hatt myelomatose en stund og blitt mer og mer krumbøyd og svak. Hun gikk med rullator og hadde liten styrke i armene så hun greide ikke løfte dem så mye. Før hadde hun gått tur ute, men nå orket hun ikke det heller. Noen ganger brukte hun to stokker å støtte seg med når det var trangt å komme seg fram med rullatoren. Vi dro på møte på et Bibelsenter og de hadde besøk av en tilreisende predikant som talte.  Mamma gikk fram og ble bedt for. Da kastet hun stokkene fra seg, retter seg opp, og løftet en svær, tung blomsterkrukke over hodet. Hun ble så sprek og sterk. Hun var kjapp, rakrygget og gikk turer ute igjen etter det. -Det var et mirakel jeg var vitne til!

rundt 2008

Jeg hadde vært tett i nesen i flere måneder. Jeg var lei, og det var spesielt tungt å puste når jeg skulle sove. En dag inviterte en kristen venninne meg med på cafe. Jeg syns hun var vågal som ble med meg selv om jeg var forkjølet. Hun kunne jo bli smittet. Hun bad for meg om at jeg måtte bli frisk og åpen i nesen igjen. Jeg merket ikke noe med det samme. Men neste dag våknet jeg og var frisk og det tok sikkert minst et halvt år før jeg hadde noe forkjølelse eller tett i nesen igjen! Takk Gud for at Han helbreder når vi ber for syke!

desember 2013

Jeg hadde blitt ledet til å be for en dame som nok har vært under sterk demonisk påvirkning. Etter å ha bedt etter Den Hellige Ånds ledelse en god stund, kjente jeg etterhvert at den mørke tyngden lettet. Jeg dro så ut for å hente dattera mi i barnehagen. Jeg kjørte ganske sakte, allikevel begynte bilen å skli, svinget frem og tilbake og havnet tilslutt på skakke, litt ute av veien, kanskje 40 cm fra en steinvegg. Bilen ble skadet, men jeg fikk ingen skader eller smerter. Jeg gikk ut av bilen og var mest irritert over at bilen var skadet. At det skulle være mulig å skli så mye av så liten fart! I ettertid har jeg tenkt at kanskje var det demoniske kreftene jeg ba imot som prøvde å ta hevn. Takseringen på skaden viste i nærheten av 50.000 kr uten forsikring, men bare en brøkdel av det med forsikring. Så oppdaget jeg at jeg hadde overskredet kjørelengden pr. år som var oppgitt på forsikringen. Det betydde jo at jeg ikke ville få skaden dekket av forsikringen hvis skaden hadde skjedd etter oppbrukt kjørelengde. Jeg bad og bad kontinuerlig til Gud om å fikse det. Jeg ville ikke gi mannen min en 50.000 kr stor bekymring! Jeg dro på forsikringskontoret og fikk registrert ny kjørelengde, men regnet jo med at det var for seint i.f.t. skaden som allerede hadde skjedd. Men utløpt kjørelengde ble ikke registrert og vi fikk skaden på forsikringen! De demonene ble gjort til skamme. -Takk Gud! Kast dine bekymringer på meg, sier Jesus. Han vil ta seg av dem. Det er sant!

I ettertid har jeg også vært ute for å miste grepet i en sving og sklidd utover mot veikanten mot yttersida av svingen med bilen på glatta. Det logiske hadde jo vært at jeg bare fortsatte rett ut når bilen hadde startet å skli i en retning. Men på mirakuløst vis stanset bilen å skli utover mot veikanten i utsiden av svingen, tok grep igjen og fulgte svingens kurve på vegen. Jeg tror engler satte bilen tilbake i posisjon der jeg fikk grep igjen, ellers hadde bilen havnet i grøfta. Dette var på vei til møte i ei kirke. Og siden det er engler som er lydige mot Gud, og engler som er ulydige mot Gud; falne engler og nefilim; onde ånder / demoner, tenker jeg at da bilen for ut av veien og ble skadet, kunne det vært onde engler / demoner som virket, og da jeg ble satt trygt på veien, var det gode engler om opererte.

 desember 2015

Mannen min hadde vært en tid i utlandet for å få bilen oppusset; både lakk og interiør – for å få det billigere. Jeg spekulerte i om det var etter Guds vilje å dra for å få gjort slike kosmetikk-ting på en ting for å spare/samle penger.  Er ikke det bare dårskap og penge-griskhet? Den kvelden han var på vei hjem, la jeg meg til å sove og ventet ham hjem på morgenen. Jeg våknet plutselig ca. kl. 01.30 med en sterk ledelse/driv til å be for ham, og bad. Da mannen min kom hjem fortalte han at han hadde kjørt igjennom Sverige på vinterføre, og at han hadde kjørt på en elg, men kun fått bulk på bilen. Jeg forsto da hvorfor Gud hadde vekket meg for å be. Folk omkommer i bilulykker hvor de treffer elg. Men denne gangen traff elgen bare på siden av bilen, og mannen min satt trygt igjen med bare støkken, og en bil med en noe tilbakesatt makeover. Takk Gud for at Han driver oss til forbønn for hverandre og holder sin beskyttende hånd over oss!